EED-direktivet

Hele diskusjonen om måling, kort forklart.

EU vil at alle skal betale for sin egen varme. Norge har ikke bestemt seg for hvordan. Her er hva saken handler om, hvorfor den er omstridt, og hva den betyr for deg, enten du sitter i styret eller bare bor der.

Sist oppdatert august 2026

Kort fortalt

01

I de fleste norske boligblokker deles regningen for varme og varmtvann likt, etter kvadratmeter eller sameiebrøk. Ikke etter hvor mye hver enkelt faktisk bruker.

02

EU mener det er urettferdig, og at det gjør at folk bruker mer enn de trenger. Derfor krever EUs energieffektiviseringsdirektiv måling i hver bolig, der det lar seg gjøre.

03

Norge har tatt direktivet inn i EØS-avtalen, men har ennå ikke laget den norske forskriften. Så per i dag er det ingenting boligselskap må gjøre.

04

Diskusjonen handler ikke om hvorvidt måling er rettferdig. Den handler om hva det koster å installere, og om regnestykket går opp i norske bygg.

Hvor i løpet er vi nå?

Prosessen har gått i over ti år. Her er hvor den står i dag.

2012 og 2018
EU vedtar direktivene
Energieffektiviseringsdirektivet blir vedtatt i EU, med regler om måling og fakturering av varme.
Juli 2025
Innlemmet i EØS
Norge tar direktivene inn i EØS-avtalen. De gjelder dermed for Norge.
Forskrift under arbeid
Reglene om måling og fakturering er ennå ikke i norsk forskrift. Energidepartementet arbeider med forslag, NVE bistår.
Neste
Offentlig høring
Forslaget skal ut på høring. Da får boligselskap, bransje og andre si sin mening.
Deretter
Kravet gjelder
Først når forskriften er vedtatt, blir kravet bindende for norske boligselskap.
Gjennomført
Her er vi nå
Gjenstår

Det er dette det egentlig handler om

I et bygg uten måling betaler alle omtrent det samme, uansett om de dusjer i tjue minutter eller fem. Slik ser det ut når man tegner det opp:

I dag: likedeling
Regningen deles etter kvadratmeter eller sameiebrøk. Alle betaler omtrent det samme.
H0101betaler for mye
H0102
H0201
H0202betaler for mye
H0301
Med måling: etter forbruk
Hver bolig betaler for det den faktisk bruker. Ikke mer, ikke mindre.
H0101
H0102
H0201
H0202
H0301
Faktisk forbruk
Betaler i dag
Betaler med måling

De som bruker lite, subsidierer dem som bruker mye. Det er hele kjernen i saken.

Hvorfor er det uenighet?

Nesten alle er enige om at måling er mer rettferdig. Uenigheten handler om hva det koster, og om gevinsten forsvarer regningen. Her er begge sider, så ærlig vi klarer.

Argumentene for

Rettferdighet og lavere forbruk

Den som sparer, slipper å betale for naboens forbruk.

Forbruket faller når folk ser sitt eget. Erfaringstallene ligger typisk på 10–15 prosent, noen studier viser mer.

Målingene avslører feil og varmetap i anlegget som ellers ikke oppdages.

Beboere får innsyn i egen bolig, ikke bare en samlet regning fra styret.

Utviklingen i Europa går én vei. Bygg som måler, slipper å gjøre jobben på nytt senere.

Argumentene mot

Regnestykket går ikke alltid opp

NVE har konkludert med at kostnaden ved individuell måling ofte ikke dekkes inn av spart energi alene.

I nybygg må besparelsen over 21 prosent før det lønner seg. I eldre bygg med høyt forbruk holder det med 13 prosent.

Mange norske bygg har rørføringer som gjør montering dyrt eller nesten umulig uten å bygge om.

Sverige og Finland har latt være å innføre krav, nettopp fordi lønnsomheten er usikker.

Det er boligselskapet som betaler for målerne, mens gevinsten fordeler seg på beboerne.

Vårt ærlige standpunkt

Vi selger målere, så ta gjerne dette med en klype salt. Men innvendingen om kostnad er reell, og den bygger på tall fra da måling krevde kabling og omfattende rørarbeid. Moderne ultralydmålere med trådløs avlesning er billigere å montere enn forutsetningene i de eldre regnestykkene. Og rettferdighetsargumentet står uansett på egne ben: det handler om hvem som skal betale for hva, ikke bare om kilowattimer.

Vårt råd: ikke gjør dette fordi noen sier dere må. Få et konkret tall for akkurat deres bygg, og ta beslutningen på det.

Det store bildet

Målerne skiftes uansett. Spørsmålet er hva slags.

Dette er poenget som ofte forsvinner i kostnadsdiskusjonen: en måler har begrenset levetid. Vannmålere skal kontrolleres eller byttes omtrent hvert tiende år, og siden 2023 gjelder kravene også mens måleren står i bruk, ikke bare når den selges. Bygget deres kommer altså til å ha en utgift til målere uansett hva EU og Norge bestemmer.

Valget står ikke mellom måler og ingen måler. Det står mellom en måler som bare viser et tall på veggen, og en som gir bygget data det kan brukes til noe.

Dere får data, ikke bare tall

En moderne måler leser av seg selv, døgnet rundt. Da ser dere ikke bare hva bygget brukte i fjor, men hvor og når det brukes — og hvor noe er galt. Det er forskjellen på en regning og en forståelse.

Byggets del av en smartere by

Fjernavlesning er den samme infrastrukturen som kommuner allerede bruker for vann og energi. Bygg som er koblet på, blir en del av det og slipper å bygge det opp igjen når neste krav kommer.

Bærekraft som faktisk kan dokumenteres

Miljømål uten måling er en hensikt. Med måling blir det tall dere kan vise fram til beboere, til banken, til forsikringsselskapet, og i ESG-rapporteringen som stadig flere ber om.

Derfor tror vi diskusjonen løser seg selv

Om noen år kommer alle leverandører til å levere målere som leser av seg selv. Ikke fordi et direktiv krever det, men fordi det er slik målere lages nå akkurat som strømmåleren i sikringsskapet ble smart uten at noen spurte. Da handler ikke spørsmålet lenger om dere skal måle, men om dere gjorde det i tide til å velge selv.

For deg som bor der

Hva betyr dette for beboerne?

Regningen blir din egen

Bruker du lite, betaler du mindre enn i dag. Bruker du mye, betaler du mer. For de fleste blir forskjellen liten, det er ytterpunktene som merker det.

Du ser ditt eget forbruk

I appen ser du hva du bruker, time for time. De fleste oppdager fort noe de ikke visste et rom som varmes unødvendig, eller en dusjvane som koster mer enn antatt.

Du varsles ved lekkasje

Systemet reagerer på forbruk som ikke ser normalt ut, og sier fra på mobilen. Små lekkasjer stoppes før de blir vannskader.

Personvernet ditt

Målingen viser forbruk, ikke oppførsel. Styret ser ikke når du dusjer. Data om din bolig er dine, og brukes til å fordele kostnaden riktig, ikke til noe annet.

For deg i styret

Hva betyr dette for styret?

Dere har tid, men ikke ubegrenset

Ingenting må gjøres i dag. Men når forskriften kommer, kommer den for alle samtidig. Da blir det kø hos leverandører og rørleggere. Bygg som er i forkant, slipper det.

Dette må finansieres

Målere er en investering boligselskapet gjør. Den kan tas over fellesgjeld eller vedlikeholdsbudsjett. Vi gir dere et konkret tall før dere går til årsmøtet, ikke et prisintervall.

Det skal vedtas

Innføring av måling er et vedtak på årsmøtet eller generalforsamlingen. Erfaringen er at det går greit når tallene er tydelige og beboerne forstår hva de får. Vi lager underlaget dere trenger.

Dere får rapporteringen på kjøpet

Når forbruket først måles, har dere også tallene til ESG- og miljørapportering. Det er stadig oftere noe banker og forsikringsselskap spør etter.

Det ene spørsmålet styret bør stille

«Hva koster det å måle akkurat vårt bygg, og hvor mye av regningen fordeles feil i dag?»

Svarer noen på det med et generelt tall, har de ikke sett bygget deres. Vi kartlegger gratis og gir dere begge tallene skriftlig.

Spørsmål vi får ofte

Må vi installere målere nå?

Når kommer kravet?

Blir det dyrere for oss å bo her?

Hva om vårt bygg ikke kan måles per bolig?

Er dette bare noe EU har funnet på?

Hva med 2023-versjonen av direktivet?

Vi byttet målere for noen år siden, er ikke dette bortkastet?

Få tallene for deres eget bygg

Vi kartlegger bygget, forteller hva som gjelder i dag og hva som trolig kommer, og gir dere et grunnlag styret faktisk kan bestemme seg på. Uforpliktende, og uten kostnad.

Book en gjennomgang

Eller ring oss: +47 72 59 61 00